Felles beste i samferdsel

Av Arild Hoksnes

Skal nye samferdselsløsninger i Møre og Romsdal få noen konsekvenser?
Nå skal Møreaksen inn som et premiss i utredningen av ny sykehusstruktur. Det skulle bare mangle. Vi kan ikke bruke milliarder av samfunnets fellesmidler til bedret samferdsel uten at det kan få konsekvenser for våre bevegelser. Vi kan ikke på den ene siden bygge vei og bru for milliarder, og så skal alt være ved det gamle.
Vi må bli flinkere til å se mulighetene i et endret samferdselsmønster i stedet for å være redd for hva en ny vei vil føre med seg. Hele vår felles historie her i fylket handler om at nye samferdselsløsninger forbedrer vår hverdag og endrer vår hverdag på samme tid.
I felles beste løsninger, som er Foreningen SAMS sitt hovedanliggende, ligger det at slike løsninger vil medføre endringer for noen til beste for fellesskapet. Så må den demokratiske debatten og dens beslutningsorganer ta avgjørelsene.
Det er derfor velkomment at ordførerveteranene Stokke og Ripnes så tydelige understreker at vi må se nøye på hva Møreaksen vil bety når vi planlegger sykehus. Det er i prinsippet en felles beste tenkning, og jeg er enig med ordfører Øyen i at konklusjonene av denne tenkningen ikke er gitt. Det ligger masse muligheter i den rivende utviklingen.
Vi ønsker en debatt  om felles beste løsninger som også er preget av respekt. Der har vi alle litt å lære, inklusive undertegnede. Da er kanskje ordbruken om «Ålesunds bakgård» mest for å få en fengende tittel i avisen, i gammel fogderistridstil.

Krangling svekker omdømmet

Vi blir sett på som et «kranglefylke». Møre og Romsdals omdømme svekkes blant det norske folk, også blant dem vi trenger å appellere mest til: Velutdanna ungdom. To undersøkelser peker i samme retning. – Nå må noe gjøres for å stoppe omdømmesvikten, sier styreleder Arild Hoksnes i den nystartede organisasjonen for samhandling i Møre og Romsdal – SAMS.

– Jeg er humorist, og har lenge trodd at fogderistrid og krangling mellom naboene i Møre og Romsdal var noe som hørte historien til, noe vi kunne more oss over. Jeg har tatt skammelig feil. Krangling er en gift i fylket vårt, og den er i ferd med å overleveres til nye generasjoner. De eneste som taper på dette er vi som bor her, sier Hoksnes, som sammen med tre andre bosatt i Molde, har stiftet den nye medlemsorganisasjonen. De tre andre som også sier – Slutt å krangle! i SAMS er Olav Gjerland, Jarle Sanden og Arne H. Sæther.

Ingen strid om namnet Møre

Av Arild Hoksnes

I juni 1982 bestemte Stortinget at det skal opprettast ei ny eining med grenser som Møre og Romsdal fylke, men berre ha namnet Møre! Det er slikt som tradisjonelt borgar for strid og krangel i Møre og Romsdal. I tillegg låg det ein lokaliseringsstrid under. Det har også folk lett for å hisse seg opp over.

I dag kan vi fastslå at ingen hissar seg opp over at det heiter Møre Bispedøme, og at Molde som stiftsby er eit ikkje-tema.

Det er stiftsdirektør Bjørn Olaf Storhaug (bildet t.v) som stadfestar dette til nettredaksjonen til organisasjonen SAMS.
– Vi har ikkje erfart misnøye med at namnet berre inneheld Møre og ikkje Møre og Romsdal. Kanskje enkelte trur det heiter Møre og Romsdal, og enkelte synest det burde heite det, men vi har ikkje erfart engasjement i saka, seier han.