Krangling svekker omdømmet

Vi blir sett på som et «kranglefylke». Møre og Romsdals omdømme svekkes blant det norske folk, også blant dem vi trenger å appellere mest til: Velutdanna ungdom. To undersøkelser peker i samme retning. – Nå må noe gjøres for å stoppe omdømmesvikten, sier styreleder Arild Hoksnes i den nystartede organisasjonen for samhandling i Møre og Romsdal – SAMS.

– Jeg er humorist, og har lenge trodd at fogderistrid og krangling mellom naboene i Møre og Romsdal var noe som hørte historien til, noe vi kunne more oss over. Jeg har tatt skammelig feil. Krangling er en gift i fylket vårt, og den er i ferd med å overleveres til nye generasjoner. De eneste som taper på dette er vi som bor her, sier Hoksnes, som sammen med tre andre bosatt i Molde, har stiftet den nye medlemsorganisasjonen. De tre andre som også sier – Slutt å krangle! i SAMS er Olav Gjerland, Jarle Sanden og Arne H. Sæther.

Ingen strid om namnet Møre

Av Arild Hoksnes

I juni 1982 bestemte Stortinget at det skal opprettast ei ny eining med grenser som Møre og Romsdal fylke, men berre ha namnet Møre! Det er slikt som tradisjonelt borgar for strid og krangel i Møre og Romsdal. I tillegg låg det ein lokaliseringsstrid under. Det har også folk lett for å hisse seg opp over.

I dag kan vi fastslå at ingen hissar seg opp over at det heiter Møre Bispedøme, og at Molde som stiftsby er eit ikkje-tema.

Det er stiftsdirektør Bjørn Olaf Storhaug (bildet t.v) som stadfestar dette til nettredaksjonen til organisasjonen SAMS.
– Vi har ikkje erfart misnøye med at namnet berre inneheld Møre og ikkje Møre og Romsdal. Kanskje enkelte trur det heiter Møre og Romsdal, og enkelte synest det burde heite det, men vi har ikkje erfart engasjement i saka, seier han.